Håkon Bleken. Tittel ukjent, 2010. ©Håkon Bleken/BONO

Kan kontakt med egne følelser og egen kropp hjelpe deg til å bli en tryggere pedagog/ terapeut?

Kroppsbevisst omsorg

Traumebevisst omsorg som kroppsliggjort praksis i barnevernet, i skolen og for unge innsatte.

Forstå egne stressreaksjoner. Bedre relasjonene.

Unngå å bli syk og utbrent.

Følelser er mentale tolkninger av kroppslige fornemmelser, og de vanskeligste er tydeligst. Vi kjenner dem som alarmer i magen, i brystet, i musklene som spenner seg eller blir slappe, vi kjenner dem i hjertet som slår hardere, raskere. Alt skjer automatisk, utenfor vår kontroll. Trygghet og ro fungerer på samme måte. Derfor er veien til egne følelser også en vei gjennom kroppen.

Innsikt i egne følelser og mestring av egne kroppslige reaksjoner er avgjørende for å kunne være på sitt beste i krevende arbeidssituasjoner. Samtidig minsker man risiko for sykdom og utbrenthet.

gode_hjelpere

Ny bok!

Professor Cecilie Basberg Neumann og jeg har skrevet en fagbok om betydningen av at de som arbeider med sårbare barn og unge, for eksempel i barnevernet, skolen og kriminalomsorgen, blir kjent med og håndterer egne stressreaksjoner.

Cathrine Scharff Thommessen

Cathrine Scharff Thommessen tilbyr kurs, workshops og foredrag både på og utenfor arbeidsplassen til ansatte innenfor sosialt arbeid, i barnevernet, skolen, fengslene og andre institusjoner og organisasjoner.

Cathrine har lang erfaring fra undervisning i stressregulering og kroppslig trygghet og nærvær/ embodiment.

Målsetting

Øke veilederens/hjelperens kontakt med egne følelsesmessige,
kroppslige reaksjoner for å:

  • være bedre rustet til å håndtere krevende situasjoner,
  • redusere egne belastninger,
  • fremme forståelse for andres følelsesmessige kroppslige reaksjoner,
  • skape et felles språk på tvers av fagfelt.

Kurset/ foredraget tar utgangspunkt i nyere nevroforskning, og fokuserer på hvordan vi alle automatisk reagerer på det vi ubevisst erfarer/ sanser generelt, og i møte med andre spesielt. Den teoretiske rammen baserer seg på nyere nevroforskning med en tverrfaglig tilnærming til hvordan kropp, følelser og tenkning fungerer sammen. I den praktiske delen integreres det teoretiske stoffet gjennom kontakt med egen kropp, og enkle øvelser for bevisstgjøring og regulering som lett lar seg bruke i hverdagen.

Hva lærer man?

Teoretisk innhold handler blant annet om:

  • naturlige stressreaksjoner i de vanskelige møtene og hjernens automatiske prioriteringer,
  • hvordan livserfaringen preger vår persepsjon,
  • kroppens rolle i å håndtere krevende situasjoner (regulering),
  • betydningen av trygge sosiale relasjoner for å roe seg ned.

Praktiske øvelser inkluderer blant annet:

  • å etablere kroppslige trygge verktøy gjennom enkle treningsøvelser,
  • oppmerksomhet på og integrering av pust, både stående, sittende, liggende og i bevegelse,
  • å erfare kroppslige reaksjoner gjennom sansning.

Teoretisk utgangspunkt

”Kroppens filosof”- fenomenologen Maurice Merleau- Ponty, ønsket å oppheve sjel-kropp dualismen (Lorentzen, 2018). For ham eksisterte ikke følelser som psykiske tilstander atskilt fra kroppen men som væremåter og atferd i hele mennesket, synlige fra utsiden blant annet gjennom gesten og i ansiktet. Sosial forståelse var i følge Merleau-Ponty ikke basert på kognitive tolkninger og slutninger, men heller en kroppslig praksis der andres følelser oppleves gjennom en sammenvevd, deltakende kroppslighet.

”Kroppen i verden”

Nyere nevroforskning støtter opp om fenomenologiens tilnærming til vår ”væren i verden”. Det vi sanser former kroppslige reaksjoner og virker inn på følelser, tanker og atferd (Porges, 2015; Damasio, 2001).  Kunnskap om egne og andres naturlige reaksjoner ved opplevd stress/fare, og kontakt med egen kropp i slike situasjoner er derfor en viktig vei til selvinnsikt. Imidlertid kan det å fokusere på kroppslige reaksjoner også oppleves som krevende (Sielgel, 1999). Derfor må denne type arbeid gjøres varsomt, med respekt for egne og andres grenser.

More
IMG_4938

Kurs & foredrag

Foredrag | Kurs, 2-3 timer | Helgekurs
Ukentlige kurs over en periode | Andre tilpassede løsninger

Barnevern og sosialt arbeid

Relasjonell kompetanse har vist å være av vesentlig betydning i ulike offentlige tjenester. Som ansatt innenfor barnevern og sosialt arbeid har man som regel mye erfaring med og refleksjoner rundt stress og traumer. Utfordrende arbeidssituasjoner forutsetter at man som fagperson er i stand til å møte barnet, ungdommen og/eller de foresatte med kunnskap og kompetanse om deres situasjon og behov. Slike møter kan imidlertid være følelsesmessig belastende også for den som skal hjelpe. Forstår man egne reaksjoner underveis i møtene? Og hvordan håndterer man egne følelsesmessige belastninger i etterkant? Følelser er kroppslige. Hjertebank, rask pust, brystet som snører seg sammen og den ubehagelige følelsen i magen gjenkjennes som frykt, sinne, stress. Og når man er stresset, reduseres kognitiv fungering.

Kontakt med egen kropp kan være en kilde til trygghet og selvregulering både underveis og i etterkant av de vanskelige møtene. Forståelse av egne reaksjoner og evne til selvregulering bidrar til å tydeliggjøre hva som skjer, både hos en selv og andre. Dermed blir man bedre i stand til å tenke klart, håndtere de følelsesmessig krevende situasjonene, og unngå selv å bli utbrent.

Trude Semb, Den lille apen, 2012. © Trude Semb/ BONO
Trude Semb, Den lille apen, 2012. © Trude Semb/ BONO

I skolen

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring skal bidra til å gi de unge kompetanse som bygger opp under god psykisk og fysisk helse, og gi dem mulighet til å ta ansvarlige valg i livene sine. Folkehelse handler blant annet om at skolen skal legge til rette for at elevene skal innarbeide gode kroppslige praksiser her og nå, slik at de kan ta gode valg senere i livet. Trygghet på egen kropp og egne følelsesmessige reaksjoner er av stor betydning for opplevelsen av tilstedeværelse og mestring.

Som ansatt i skolen møter man mange barn som har glede av læring og som tilpasser seg skolens måte å formidle kunnskap på. Men man møter også de som har det vanskelig hjemme, har blitt utsatt for psykiske og fysiske overgrep eller rus, de som blir mobbet, de som har hatt alvorlig sykdom eller vært utsatt for ulykker. Man møter også de barna som kommer fra områder i krig, som har mistet sine nærmeste eller har levd under konstante trusler. Og når hjernen er i alarmberedskap er det vanskelig å lære. Når man er redd eller traumatisert prioriterer hjernen overlevelse fremfor oppmerksomhet og tenkning. Slik skal det være, overlevelse er viktigst. Men ofte sitter utfordringene igjen også etter at faren er over.

Et barn med et dysregulert nervesystem har ofte problemer med å sitte stille. Han/ hun kan være urolig, utagerende, lage mye lyd, være aggressiv. Den unge kan også være passiv og ha store problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. Begge disse formene for stressaktivering kan være krevende å håndtere for en lærer. Ofte forstår man ikke hva som skjer og reagerer uhensiktsmessig. Andre ganger kan man bli trigget av egne følelser som oppstår i slike vanskelige situasjoner.

Relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for elevenes trivsel og faglige resultater, og kvaliteten på opplæringen påvirkes av i hvilken grad læreren er i stand til å forstå elevene. Lærerens kontakt med egne kroppslige stressreaksjoner er derfor av stor betydning for å kunne mestre de vanskelige situasjonene og ta vare på relasjonene. Verktøy til selvregulering er viktig både for situasjonen her og nå, og for å unngå belastninger i etterkant.

IMG_1490

I fengslene

Egnethet og forståelse for unge innsattes reaksjoner har vist å ha betydning for om fengselsansatte evner å oppnå kontakt og etablere trygge omsorgssituasjoner.

Ungdommene er sårbare, de bærer på traumer, og mange strever med å håndtere egne stressreaksjoner. Som ansatt opplever man blant annet at unge innsatte utagerer, er passive, eller ikke får med seg informasjon.

For å håndtere store arbeidsbelastninger er det viktig at man som ansatt har kontakt med egne stressreaksjoner i etterkant av alvorlige hendelser. Det er også av stor betydning å gjenkjenne egne reaksjoner underveis i møter med unge innsatte der man som ansatt selv blir provosert, redd, eller ikke forstår hva som skjer.

Innsikt i egne kroppslige reaksjoner gir også større forståelse for andre. Og gjennom selv å være trygg, trygger man de som er rundt. Ansattes kunnskap om traumebevisst omsorg og kontakt med egne følelser og egen kropp kan også bidra til et felles og konstruktivt språk mellom de unge og de voksne hjelperne.

IMG_4926 1

GÅTENE

Løs ikke gåtene
for meg
som om mitt liv
var et
regnestykke

Jeg ber deg

Kom ikke med
ditt hode
når jeg trenger
et hjerte

Løs ikke gåtene
for meg

Jeg kan bare
leve dem
til en større
og dypere gåte
løser meg

innenifra

Marit Sandnes

Kroppskontakt fremfor kroppskontroll

Jeg begynte å arbeide med kropp og bevegelse for nesten 30 år siden. Fokus har alltid vært å fremme bevegelsesglede og trygghet på kroppen, embodiment. Lang erfaring med å observere kropp og bevegelse tok meg videre til å søke innsikt i hvordan kroppen formes av livet vi erfarer, på hvilken måte vanskelige opplevelser fester seg i kroppen og hvordan man kan bruke en kroppslig tverrfaglig tilnærming til å regulere de belastningene man bærer på.

Jeg har lang erfaring med undervisning i grupper, individuell veiledning og kurs.

Kontakt

Telefon 99526481 |  E-post: cathrinewst@hotmail.com